Jobber du i det private, må arbeidsgiver spare til din pensjon. Pengene kommer inn på din pensjonskonto så lenger du jobber, enten du vil eller ikke. Noen får 10.000 i året, andre får 50.000 i året. Hvert eneste år! Ikke verst.

Nærmere 90 % av oss har egentlig ingen anelse om hvor mye penger det er snakk om. «Det ordner seg sikkert», er vanlig å tenke.

La meg komme med et aldri så lite innspill: Disse pengene går uansett direkte inn på din konto. Siden pengene uansett kommer, kan det være svært lønnsomt å sjekke ut hvilket type fond pengene står på i dag. Er det lav eller høy risiko?

De fleste har akkurat det fondet som alle andre i bedriften har. Det fondet arbeidsgiver en gang sa at sikkert var et fint fond å starte med, noe som veldig ofte er et litt forsiktig fond. Altså har en 55-åring og en 25-åring samme type fond. Det er litt krise!

Vi vet at et vanlig fond forventes å gi vesentlig høyere pensjon enn et forsiktig fond, i alle fall for oss unge under 50 år.

Dette har mange hørt før. «Joda, men jeg glemmer det bare og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det.» Da er du i godt selskap.

Be din arbeidsgiver tvinge pensjonsleverandøren til å komme på besøk eller be ham flytte hele avtalen til en leverandør som vil komme.

Kostnaden for arbeidsgiver er jo stort sett lik uansett leverandør. Det er det minste man kan be om som kunde – å få hjelp. Ikke ta til takke med en telefon, la de komme til dere og hjelpe hver enkelt ansatt individuelt med å velge fond for de pengene som uansett kommer inn på din pensjonskonto.

Kostnaden for arbeidsgiver er jo stort sett ganske lik uansett leverandør.

Er ikke alle tjent med det da?

Ordner ikke arbeidsgiver dette for deg, så får du ordne det selv. De fleste av oss har noen i vårt eget nettverk som kan hjelpe til. Det er bare å spørre. De fleste liker at venner og bekjente spør dem om noe de er gode på?

Det dummeste du gjør er å ikke ringe…