Historisk er ordet polise brukt som navn på en forsikringsavtale. «Polise» kommer fra det italienske ordet «polizza» og betyr «liten seddel». Penger altså. Bransjen min liker fremmedord.
Men hvorfor ikke kalle en spade for en spade?
En fripolise er en slags sperret bankkonto med penger på.
En tidligere arbeidsgiver har satt inn pengene. Dette er en fastrente-konto, altså vet vi akkurat hva kontoens saldo minimum er når du blir 67 år. Derfor kan vi si nøyaktig hva du minst vil få som et fast årlig beløp fra du er 67 år.
«Din garanterte utbetaling er 23.589 kr årlig – livsvarig fra 67 år», skriver bransjen på et årlig brev. Selvfølgelig skrevet på “pensjonsk”.
Faktum er at du da vet at fra du er 67 år, og normalt sett frem til du dør, så får du denne årlige summen utbetalt – før skatt.
Det er ordet «livsvarig» som er problemet for din fripolise
Vi lever (heldigvis) mye lenger, men i et slags kollektivt globalt tilfelle av kortsynthet glemte pensjonsselskapene å tenke på dette. I 1990 skulle vi leve i ca. 77 år, mens vi i 2015 var forventet å leve i ca. 82 år.
Altså må pensjonsselskapene betale deg 23.589 kr i 5 år mer enn de hadde planlagt!
For du skulle jo dø når du var 77.
Hvor skal disse ekstra pengene komme i fra? Det er ikke ditt ansvar og ikke din gamle arbeidsgiver, men pensjonsselskapets ansvar. De har jo lovet deg disse pengene.
Pensjonsselskapet ditt har i praksis 2 valg:
- Sette inn ekstra penger selv
- Få deg til å si fra deg “fastrenten” din
Bransjen er i full gang med valg nr. 2. De ringer og vil ha deg til å bytte til en såkalt Fripolise med investeringsvalg. På norsk betyr det at “fastrenten” din på kanskje 3 % forsvinner og pengene dine blir plassert i fond i stedet for. Altså forsvinner det garanterte beløpet du skulle få i pensjon og du får høyere forventet avkastning i retur.
Lønnsomt? For mange ja, for andre nei. Det kommer i et senere blogginnlegg.
Følg med.