Krone-isen ble lansert i 1953 og kostet da 75 øre. Navnet kom altså ikke av prisen, selv om den faktisk kostet 1 krone i hele 16 år fra 1954 til 1970. Nå for tiden koster en Krone-is ca. 22 kroner i kioskene rundt forbi.

Om du av en eller annen merkelig grunn i 1970 ikke kjøpte isen, men satte 1-kronen i banken, ville den kronen blitt til ca. 11 kroner i dag.

Når du i dag skal kjøpe is til barnebarnet ditt, har du altså ikke råd lenger. Du har faktisk bare råd til halvparten av isen. Dette til tross for at du har hatt kronen din i banken i 46 år!

Det er vanskelig å akseptere at selv når du har bankens beste rente, så taper du faktisk penger hvert år.

Dessverre blir alt dyrere; Melk, brød, bil, hund, mokkabønner og kamferdrops.

Jeg har ingen problemer med at nordmenn flest velger å ha penger på bankkonto, men jeg er redd for at mange gjør det uten å tenke på konsekvensen av valget.

I eksempelet over taper du halvparten av pengene dine. De som skulle være så trygge i banken.

Derfor inneholder dagens private pensjonsordninger noe aksjefond. Aksjemarkedet i den samme perioden ville gitt deg 2 hele krone-is (44 kr). En til deg og en til barnebarnet ditt. Du har altså doblet verdien av den samme kronen.

Aksjefond passer ikke for alle det heller. De fleste velger derimot bort aksjefond uten å vite hvordan det fungerer. På samme måte som de fleste velger bankkonto – uten helt å vite konsekvensen.

—

I bloggserien “pensjon på norsk” skal jeg prøve å forklare ulike elementer tilknyttet pensjon på et noe enklere språk enn hva pensjonsbransjen normalt sett bruker. Vi er nemlig eksperter på “pensjonsk” og kan sende lange brev på dette språket, noe som strengt tatt ikke hjelper mottakeren noe som helst. De fleste i Norge er gode på noe annet enn pensjon, noe jeg mener bransjen ikke tar nok hensyn til.

God lesning…